Takk til: alle "doers" der ute. Fra: meg.


Vi var ferdig pakket, på vei hjem fra Beitostølen i dag. Før vi kjører avgårde legger Amund merke til at dekket siger nedover i snøen. Heldigvis (!) var det faktisk en bensinstasjon med dekksenter på veien ned mot Fagernes. Så vi stoppet jo der, og fant ut, joda, dekket var ikke bare uten luft, men punktert.


Redningen var en fyr i Blåkläder.

Vi fikk hjelp av karene der med én gang. Dekket ble vasket, spiker ble fisket ut og så var det lapping med et par ulike maskiner. Det hele gikk relativt raskt og på automatikk fra de ansatte.


Akkurat prosessen her er et ikke det jeg fascinerte meg over. Det som fascinerte meg var disse menneskene, som kan så mye, som kan reparere et dekk med hendene sine, og et par maskiner som de kan bruke; de kan faktisk et fag. Med hendene sine kan de reparere et dekk; sikkert skru sammen en bil; rette opp en bulk.


Jeg følte meg dels veldig by-jentete, og litt ille til mote. Jeg har fått det demonstrert og prøvd (for lenge lenge siden), men klarer ikke en gang jekke av og på et dekk lenger.


Hva kan jeg? Jeg kan snakke. Skrive. Tenke.


Alle tingene er viktige, men det er ikke noe jeg kan vise frem. Juridisk metode vil sikkert alltid være litt viktig, men se for deg en verden hvor alt vi har nå, er vekk. I den verdenen er jeg absolutt helt fortapt, hadde det ikke vært for snekkere, elektrikere, slaktere, bønder, ingeniører og ikke minst, mekanikere.


Så dette er min måte å si: TAKK for at dere (nevenyttige mennesker) hjelper oss folk, som er praktisk sett, uten evner.


Uten dere hadde vi kanskje ikke kommet oss frem til Oslo i dag. 😅

6 visninger
Bli med i enda en e-post-liste:
  • Grey Facebook Icon
  • Grey Twitter Icon
  • Grey Pinterest Icon
  • Grey Instagram Icon
  • Grey Snapchat Icon
instagram & twitter
@anneheba

© 2023 by Arianna Castillo​. Proudly created with Wix.com