Mine tillitsvalgtroller og hva jeg har lært

Oppdatert: 13. okt. 2019


Started from the bottom now I'm here (?)

Gjennom livet, som jo er forholdsvis kort for min del, har jeg lært ulike lekser. I ulike roller og tillitsvalgtroller har jeg erfart mye nyttig som gjør meg klar for kommunestyret til høsten.


Les hvorfor jeg er tillitsfull person i dette innlegget:


Rolle: selverklært dronning i barnehagen (3-5 år)

Det jeg lærte: makt er viktig. Om du er streng og forårsaker revolusjon får du respekt. Jeg husker godt matrevolusjonen anno 1998 da jeg holdt i gaffel og kniv på bordet mens jeg manet bordet til å sammen rope "vi vil ha mat / vi vil ha mat" og den ellers kjente "vi vil ha saft". SEIER til barna, og tap til førskolelærerne. En skikkelig Marx, var jeg på tiden.


Men alltid skal noen stjele lekevogna på barnehageavslutningen. Da er det greit å gråte, både fordi man er lei seg, fordi man er enebarn og eiersyk over ting, men også for å vise hvor misfornøyd man er med egen situasjon til mamma og pappa - overherrene.


Skurk: Daniel i Kaptein Sabeltann-kostyme var skummel og min nemesis. Jeg er fortsatt litt redd for Kaptein Sabeltann, så man kan han si han vant.

Her jeg veldig kul med bolleklipp, lugg og mine favorittsolbriller. Jeg tok med meg pappa ned i parken for at han skulle ta bilder av meg. Stakkars mamma og pappa, som har oppdratt et så mediekåt og snakkete enebarn.


Rolle: melkehenter i melkeordningen gjennom (1. - 7. klasse)

Det jeg lærte: å ta vare på ressursene for fellesskapet. Noen enkeltmennesker kan skape stor glede for den innsatsen de legger inn for alle de andre.


Skurk: Tine-melk-bilen når de kom for sent, og myndighetene, da de kuttet ut yoghurten til oss for å spare pengene. Det kan ha vært skoleledelsen. Jeg visste ikke, men det var ondskap. I dag håper jeg skolemelkeordningen blir utvidet så man kan betale litt for at barna får gratis måltid på skolen - det hadde vært topp!


Rolle: elevrådet i 5. klasse

Det jeg lærte: kantine, velferd og 2000-rap gjør at folket føler seg sett og fornøyd. Fikk skryt for tegningen min av Bratz fra Jo i syvendeklasse. Stolt øyeblikk.


Obs: jeg vant ikke rollen. Vi var bare tre jenter i klassen på den tiden, så jeg tror vi bare rullerte på det, og jeg fikk begynne.


Skurk: assistentlærerne som var med og ville kue oss til kun å mene noe om når skolekantina skulle være. Men jeg trodde det var et ordentlig politisk elevråd hvor vi skulle mene ting om skolen - feks at vi burde ha mindre matte, og mer engelsk, for det likte jeg. Men det ble bare med kantina. Typisk makteliten å begrense folkestyret til kun banale oppgaver...

Så, ble det pause.


Jeg trakk meg tilbake fra tillitsvalgt-livet etter alle de store fadesene (inkludert den gangen vi hadde skoleprosjekt om partiene, gruppa mi fikk SV og søkte på Internett om dem, fant ut de var for mat på skolen, men fortsatt tapte skolevalget mot Ap....). Du kan jo si jeg tapte troen på endring i samfunnet etter at jeg lærte demokratiske organ kun drev med tull som skolekantiner.


I mellomtiden ble jeg heller en klein person som svømte mye og spilte World of warcraft inntil jeg begynte å studere høsten 2013 (jeg spilte ikke WoW så lenge altså).


Rolle: referansegruppe for SOS1002 (2014-ish)

Det jeg lærte: dette var kjedelig. Jeg strøk første gangen. Tok det opp og bestod igjen.


Skurk: med-studentene mine som aldri møtte opp til referansegruppemøtene fordi de droppa ut av studiene. Også den ene foreleseren som ikke var noe flink.


Rolle: studenttillitsvalgt på NTNU (2014 - 2016)

Det jeg lærte: studentmediene hater deg! Vi er alle sammen CV-jegere. Skam dere. Jeg gjorde det ofte. Men jeg lærte også at man ikke stiller til valg for å bo på hotell og drikke gratis kaffe, noe jeg tidligere hadde hatt som mål, selvsagt, spesielt tidlig i min karriere som elevrådstillitsvalgt.


Studentpolitikk er også kjedelig, som jeg skriver [se bildet under] (men når man er igang med det er det faktisk gøy med kvalitetsikringssystemer!!!)

https://dusken.no/artikkel/25786/takk-for-din-stemme/

Skurk: studentmediene, Samfundet, NTNU, alle andre studentparlament i Norge fordi sånn er det bare, kunnskapsminister - alle, egentlig. De var kritiske til ting vi gjorde, og det var teit. For de forstod ikke hele historien. Også skurk: New public management, som tydeligvis tok over universitetene.

Rolle: sentralstyremedlem i Europeisk ungdom (lagt til etter innspill)

Det jeg lærte: å jobbe i motbakke, hver dag. Jeg lærte at det er slitsomt å kjempe en sak som er død, og at man må tenke litt kreativt. At man får mye engasjement ut av lite penger, og at verden er sååå mye større enn Norge og lille Halden kommune. Lærte også at det er en av tingene nettroll elsker å hate. MEN, en gang fikk jeg også en hyggelig e-post av en gammel EU-forkjemper fra Bergen om at det var bra jeg fortsatt engasjerte meg for saken. Det var hyggelig.


Skurk: folks apati mot EU og mangelfulle kunnskap.


Rolle: nestleder i Norsk studentorganisasjon (17-18)

Det jeg lærte: viktig å kjefte når noen flyr SAS.

Men også: at ting tar tid; at ett år går sinnsykt fort og at det er fort gjort å glemme ansiktene til folk som du har hilst på, på et landsmøte. Det er også veldig skummelt å snakke med radio, tv og "voksen-media".


Skurk: Regjeringen og Stortinget som ikke ville gi oss mer penger slik at studentene kan være heltidsstudent igjen + Universitas hater oss.

Det ser kanskje ut som jeg takler det greit, men det var superskummelt, jeg var redd for å stotre, si noe feil og at jeg måtte snyte meg underveis i intervjuet. Så jeg øvde på det jeg kunne komme til å si hele veien til intervjuet.

Alt i alt så føler jeg meg ganske klar til å bli kommunestyrerepresentant i Halden kommune.

Bli med i enda en e-post-liste:
  • Grey Facebook Icon
  • Grey Twitter Icon
  • Grey Pinterest Icon
  • Grey Instagram Icon
  • Grey Snapchat Icon
instagram & twitter
@anneheba

© 2023 by Arianna Castillo​. Proudly created with Wix.com