Lekser fremmer forskjeller i skolen - nå må deres tid være omme.


Meg på første skoledag, høsten 2000.

Alle har et forhold til lekser.


Det jeg husker er alle kveldene hvor jeg stanget hodet i veggen fordi jeg ikke fikk til matteleksene, og alle gangene mamma og pappa ikke kunne hjelpe meg med naturfargen fordi læremålene var helt annerledes nå enn da de gikk på skolen.


Det blir bare flere og flere læremål i den norske skolen. Skolen skal stappe barna våre fulle av kunnskap og ferdigheter som sikrer at de mestrer livet. Det er lett å forstå at lærerne ikke rekker gjennom alt like grundig, alltid. Lekser har tradisjonelt blitt sett på som middelet som må til for å sikre at elevene forstår og kommer seg gjennom læringsmålene. De er med på å “kontrollere” at barna kan det de skal. Men nå må lekser stå for fall.


Noen partier foreslår heldagsskolen for å sikre at lærerne kan hjelpe elevene etter “kjernetiden”.


Jeg er uenig. Halden Venstre foreslår leksefri skole.


Her er tre grunner til hvorfor:


Én: Barn trenger fritid, akkurat som voksne - men kanskje enda mer. De trenger å kjede seg, leke, tenke for seg selv, tegne, være nysgjerrige, spille spill eller bruke tid på hobby og idrett.


To: Barn må lære seg at det å ta med seg “jobben hjem” ikke er bra. Vi lar ikke voksne dra med seg kontoret hjem - hvorfor syns vi det er greit at barn skal det?


Tre, og viktigst: Lekser fremmer forskjellene som skolen er ment å redusere.


Forskning viser at lekser til normalt flinke barn ikke gjør at disse lærer mer, eller blir noe flinkere i faget. Det viser også at barn som fra før er svake i et fag presterer dårligere enn de normalt flinke barna. Verst er det i de tilfellene der lekser blir gitt i stedet for at det blir undervist i skoletiden der noen foreldrene ikke har ressurser til å hjelpe i samme grad som andre, mer ressurssterke foreldre. Dette skaper tapere av både barn og foreldre. Og det er her et dårlig forhold til skolen virkelig starter; hvor barn føler på den vonde følelsen av at man ikke er god nok - man er dum, og man kanskje føler man "aldri vil få det til.".


Sånn var det i alle fall for meg. Jeg bestemte meg i førsteklasse at matematikk ikke var noe jeg skulle få til. Heldigvis, var jeg flink i de andre fagene.


Lekser fører til at de sosiale ulikhetene, der utdanningsnivået spiller en stor rolle, forsterkes, og sikrer at utdanningsnivå, eller mangelen på det, går i arv. Lekser dømmer for mange til skoletapere tidlig. For hvilken hensikt?


Jeg husker godt leksekontrollene på morgenene på Iddevang. Det var alltid de samme som ikke hadde gjort dem; de samme som ikke kunne lese høyt gjennom leseleksa. Det var ikke rart. For de fikk ikke hjelp hjemme. Hadde de fått gjort leksene på skolen, kunne lærerne hjulpet dem å forstå, og gi dem håp og mestring. I stedet velger mange å gå i de samme fellene, igjen og igjen. Og det var neppe en god følelse å sitte med hver morgen.


Vi må tenke nytt om lekser. Tiden er inne for å la denne gammeldagse måten å sikre læring, forsvinne.


For Venstre er det viktig at skolen er et sted for alle elever, uavhengig av foreldrenes utdanningsnivå.


Vi vil at Halden skal være en leksefri kommune hvor alle elever føler mestring.


Vi går til valg på en skole hvor alle kan lykkes.

0 visninger
Bli med i enda en e-post-liste:
  • Grey Facebook Icon
  • Grey Twitter Icon
  • Grey Pinterest Icon
  • Grey Instagram Icon
  • Grey Snapchat Icon
instagram & twitter
@anneheba

© 2023 by Arianna Castillo​. Proudly created with Wix.com