Den heteste poteten i valget er Os skole, og debatten er avsporet.

Det går ikke én uke uten at "Os skole" pryder nettsiden til lokalavisa, at noen er sint eller beskylder hverandre for å være ufine eller arrogante. Hvorfor?


Saken:

Os er Haldens sentrumsskole fra 1. - 7. trinn. Den var tidligere pikeskolen i Halden, og er et stort murbygg i en lys beige. Den ligger ikke langt fra hovedinnfarten til Halden, Marcus Thranes-gate, og er vegg-i-vegg med gamle Halden bad (som nå er tappet for vann). Bygget er fra 1914 og har, i følge Wikipedia, nærmere 340 elever - som gjør skolen til en middels stor skole i Halden.


Det har blitt bestemt at man ønsker ny skole her. Men folk krangler så busta fyker.

Os skole

Funfact: jeg gikk ikke her, men jeg gikk på karate i ett år i gymsalen deres. Det fikk jeg hvitt belte med gul stripe, og la opp. Jeg syns det var kjedelig å stå på linje og rope "KYAAA" mens jeg slo armen ut i lufta.


Partene:

På den ene siden står kampanjen "Glad i Os", som ønsker å bevare skolen. De ledes av noen byhistorikere, og støttes deriblant av Halden MDG og Senterparti. På den andre, står flertallet i kommunestyret (H, Ap og mitt parti, Venstre b. la). Men partiene er heller ikke enige med seg selv. Og byen føles ut som den er blitt delt i to: de som vil bevare og de som vil rive. Og debatten blir stadig mer tilspisset.


Debatten:

Her er noen utsnitt fra Halden Arbeiderblad - hold dere fast:




Det er selvsagt viktig å kritisere de folkevalgte om man ikke er fornøyd, men de folkevalgte vil ikke alltid endre mening - og burde ikke nødvendigvis endre mening, selv om et innlegg i en avis krever det. Vi har indirekte demokrati i Norge, og selv om jeg og vi ofte er kjempeeeeuenig i avgjørelser, så respekterer jeg at de tillitsvalgte stort sett vet mer om saken enn meg, og stort sett har gode intensjoner for vedtakene.

... For min del er det innlegget jeg vil lese det som omhandler barna:

Problemet mitt:

... er at det fokuseres for lite på hvem skolen er til for; barna. Det er selvfølgelig viktig å se byutvikling i et stort perspektiv, og at vi må tenke smart når vi skal bygge, pusse opp eller rive i sentrum, for det er våre felles områder. Det er viktig at vi tar vare på det som gjør Halden særegen; byen er Norges empireby (en arkitektonisk stil som kom som følge av alle bybrannene og gjenoppbygningen som skjedde samtidig - da byen var stor og rik for sin tid), som alle som bor her, vet godt. Vi må selvsagt bevare det. Vi må ha respekt for historien og rollen den spiller i byens sjel, om man kan si det så klisjébetont.


Men skolen er til for barna. Det er de som skal bruke den. Det er fint om bygget også er pent, og om det vekker gode eller onde minner, kan vel det også ha en verdi. Men det avgjørende her, er som i skilsmisser flest: hensynet til barnas beste.


Os skole er fra 1914. I 1914...:

  • ... "fantes ikke" barns rettigheter enda

  • ... var det ikke obligatorisk tiårig skole - ikke engang 7-årig

  • ... var det kun to år siden Norges første kvinnelige professor ble utnevnt på UiO (Kristine Bonnevie)

  • ... var det normalt lærerne pleide å slå eller lugge barna (det ble ikke ulovlig å rise egne barn før 1987, og ulovlig i skolen i 1936 [kilde her]) Fredrik W. Ilboe f. 1898, Fredrikstad, skriver i "Å - for en tid" om skolen:

Dette at vi ofte fikk ørefiker hørte med i livets skole. Vi la derfor ikke så stor vekt på disse «håndgripeligheter» fra lærerne. Derfor kunne frøken X knipe oss i håret ved ørene og tvinne det rundt så det ordentlig sved. Sløydlæreren fant ut at det ga resultater når han gnisset oss i skolten med knokene, mens han som pugget salmevers i oss, løftet oss vi været ved ørene. Men ‘linealisten‘! Der var en yngre, blek og sikkert noe nervøs type. Han hadde det for seg at en elev som ikke kunne noe, heller ikke ville lære leksen. Så lot han stakkaren komme opp foran kateteret og kommanderte gutten til å strekke hendene fram, med neglene opp. Gutten visste hva som kom og knep leppene sammen, læreren hevet linjalen, og så slo han til med kanten over neglerøttene. (…) Riset ble holdt i akt og ære den gang. Både i hjem og på skole. På skolen brukte man spanskrør, og synderen ble lagt på magen over en trebeinet taburett, hvoretter vaktmesteren tildelte krabaten de reglementerte rapp over baken.

Det var rett og slett en skole som ble bygd for å passe menneskesynet og pedagogikken på tiden. Det trenger ikke gjøre bygget upassende til en moderne skole, nødvendigvis. Men tenk på alt som har skjedd siden 1914 til 2019, og hvordan vi stadig endrer undervisningen til å sette barnet i en helt annen posisjon enn på tiden Os ble bygget.


I dag, håper jeg, felleslesing høyt ut i klasserommet er på vei ut. Elevene får mer ansvar og har et helt annet vern og anseelse i skolesystemet enn de hadde på tiden.


Vi må stille oss spørsmålet: passer en skole fra 1914 til dagens skole? Kanskje, kanskje ikke. Jeg har ikke satt meg godt nok inn i debatten, men jeg vet hva debatten ikke burde handle om - hvor fint en gammel skole er å se på er ikke nok argument for at bygget skal bli stående. Alt er ikke laget for å vare. Det kan man synes er trist. Men de stemmene som burde bli lyttet til er barna og lærerne på skolen.


En ny skole kan bli veldig bra

Jeg tror i alle fall vi burde ha tillit til at vi kan lage en ny god skole til barna på Os om de som jobber med prosjektet kan få konstruktive tilbakemeldinger; at prosessen blir mer transparent slik at folk ser hva som skal skje og at man tar tiden til hjelp.


Nå tror jeg politikerne har godt av å sette seg ned med fagfolkene og få besvart spørsmålene som står usvart. Så må man ha tillit til det som blir bestemt. For nå er hele saken kaotisk.

39 visninger

Siste innlegg

Se alle
Bli med i enda en e-post-liste:
  • Grey Facebook Icon
  • Grey Twitter Icon
  • Grey Pinterest Icon
  • Grey Instagram Icon
  • Grey Snapchat Icon
instagram & twitter
@anneheba

© 2023 by Arianna Castillo​. Proudly created with Wix.com