Bytt ut skolegudstjenestene med en felles avslutning for alle

Dette innlegget stod på trykk i Halden arbeiderblad 19. desember 2019. [Digitalt her]

For mange er skolegudtjenestene en høyt elsket tradisjon. Men for andre, i vårt stadig mer mangfoldige samfunn, er skolegudstjenestene den dagen i løpet av året man er “raringen” som blir igjen på skolen.


Jeg husker julegudstjenestene på Iddevang barneskole godt. Vi gikk den snaue veien til Idd kirke og hørte på presten litt. Så sang eller leste noen elever. Én gang spilte til og med klassens mest musikalske cello. Det var en helt ålreit tradisjon. Men det var alltid noen som ikke var med. Det syns jeg var synd, for det skulle jo være en avslutning for alle på skolen.


Det vil bli enda flere som ikke blir med i kirken fremover.


På min skole, på begynnelsen av 2000-tallet var det ganske gjengs med litt kristne elementer her og der. Vi sang “O’ du som metter liten fugl” før maten på SFO, noen av lærerne reklamerte for søndagsskolen på Øberg, religionsundervisningen vår ble i tillegg felt av Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg for å handle for mye kristendom. Den var nærmest en indoktrinering i religionen, og det skulle ikke undervisning være, mente dommerne.


Vi tok sikkert ikke skade av litt kristne salmer på skolen, men gudedyrkelse har jo ingenting på skolen å gjøre.


Skolene er forhåpentligvis litt mer livsynsnøytrale i dag. Men som ni-åring skjønte ikke jeg hva som var kristen og hva som ikke var på skolen vår; jeg forstod nærmest ikke at religion var et valg jeg kunne ta selv.


Så jeg antok jeg var kristen. Jeg prøvde meg på litt religion. Etter noen måneder med taco og hyggelige folk på SMS (Supert Møtested Salen), skjønte jeg at ikke var noe særlig troende, og at kristendom ikke var noe for meg.


Men jeg valgte likevel kristelig konfirmasjon. Det var ikke før i 2019 at jeg meldte meg ut av Den norske folkekirke.


Mye som sies i kirken er veldig klokt; oppdragende og viktig livslærdom. Men Bibelen vi fikk utdelt på ungdomsskolen, inneholdt også syn og verdier jeg ikke kunne stå inne for.


Poenget mitt er: vi tillater ikke barn å melde seg inn i politiske partier før de er 13. Vi tillater ikke barn å stemme før de er 18. Vi tillater ikke barn å bestemme selv over hvor de vil bo når foreldrene skiller seg, før de er 18. Men vi tillater å skrive barn inn i kirken, gå i gudstjeneste og få det inn gjennom skolen, før de er 7. For mange kan det ikke virke som et valg, men som en forventning.


Jeg har all tiltro de flinke prestene i Halden, og at skolegudstjenestene er fine for barna, men kunne vi ikke heller ha laget en ny, fin juletradisjon for skoleelevene våre som ikke inneholdt forkynnelse og salmer. Også kan jo de som vil gå i en av de mange gudstjenestene i jula, utenfor skoletid.


God jul, troende eller ei!

0 visninger
Bli med i enda en e-post-liste:
  • Grey Facebook Icon
  • Grey Twitter Icon
  • Grey Pinterest Icon
  • Grey Instagram Icon
  • Grey Snapchat Icon
instagram & twitter
@anneheba

© 2023 by Arianna Castillo​. Proudly created with Wix.com