En urosa rosablogg, som handler om det å være valgt til vara i kommunestyret i Halden. 

Markeringen gikk bra!


Det møtte mange opp til tross for regn og vind:

Det var kaldt og vått. Men programmet gikk fint. Talerne holdt noenlunde tiden. Den beste taleren var den yngste, lederen av ungdomsrådet snakket om hvordan én av ti kvinner har blitt voldtatt (enda flere har opplevd overgrep) og at dette berenser handlefriheten vår. At vi må sikre at alle er trygge her vi bor.


Ei dukket opp og krevde å få snakke. Det var ikke så planlagt. Utenom det var alt som det skulle.


Uansett. Gratulerer med dagen!

I dag gikk jeg særlig i tog fordi jeg ble sint av oppslag forrige uke (jeg gikk mest fordi jeg måtte, fordi jeg skulle være programleder for dagen - hadde det vært frivillig, hadde jeg nok blitt inne i dag). Oppslaget var dette:


"Ni av ti har kjønnsfordommar mot kvinner"


FNs utviklingsprogram lanserte en ny rapport som sa st ni av ti ikke har samme tillit til kvinnelige ledere som mannlige. Rapporten vektla særlig maktgapene her:


  • Like stor del kvinner og menn stemmer, men kvinner har berre 24 prosent av parlamentseta i verda

  • Av verdas 193 statsleiarar er berre 10 kvinner 

  • Kvinner får mindre betalt, og er mykje mindre sannsynleg til å ha seniorstillingar

  • Mindre enn seks prosent av dei administrerande direktørar i dei toppnoterte selskapa på den amerikanske aksjeindeksen S&P 500 er kvinner

  • Kvinner arbeider fleire timar enn menn, men dette arbeidet er meir sannsynleg å vere ubetalt omsorgsarbeid. (Hentet fra Framtidas artikkel)


Hovedparolen i Halden var solidaritet med verdens kvinner. Og flere trakk linjene fra Norge og ut i verden.


Takk til alle som møtte opp! På onsdag kan du lese mer om hvordan prosessen var frem til dagen.

(Litt sipping, men dette skal være en realistisk og ærlig blogg.)

Svaret er at jeg har vært forbanna demotivert. Jeg har hatt en litt kjip periode. Studiet gikk for fullt i gang (ting er litt mer intrikat enn tidligere), jeg gikk glipp av forelesning på forelesning for å være på møter, jobbe eller bare føle meg for motløs til å begynne på alle tingene jeg skulle og burde ha gjort. Som ofte endte med at jeg gjorde ingenting. Det måtte slutte.


De fleste som kjenner meg vet dette: jeg gjør mye greier. For meg selv er de greiene hovedsaklig utrolig engasjerende, meningsfylt og morsomt. Noen ganger kjedelig. I det siste har alt har vært blandet inni en sånn grå sky av apati og frustrasjon.


Alle har dårlige perioder. Og nå har jeg hatt en og en halv litt dårlig måned.


Og nå håper jeg at ting er på endringens vei. Varaen har steppet inn i ett møte i utvalget, og han kommer til å få ett til (i mellomtiden har Høyre klart å shame meg in absentia).


Jeg har sagt nei for de første gangene på utrolig lenge, og jeg har overlatt to verv til noen andre. Det har vært befriende, men også trist. For hvem er jeg, uten alle tingene mine?


Men hjernen er inni en periode hvor jeg trenger fokus. Og jeg skal prøve å gjøre litt færre ting. Det tror jeg flere noen ganger trenger. Og det er lov.

Meg som prøver å finne fokus.

PS: Jeg kom på NÅ: jeg har ikke skrevet noe om den nye regjeringen (verdens mest uttalte frusterte venstremedlem)!!! Det skjer snart. Stay also tuned for litt kvinnesaksideologi.

2/21
Bli med i enda en e-post-liste:
  • Grey Facebook Icon
  • Grey Twitter Icon
  • Grey Pinterest Icon
  • Grey Instagram Icon
  • Grey Snapchat Icon
instagram & twitter
@anneheba

© 2023 by Arianna Castillo​. Proudly created with Wix.com